Dag Eigil. Rett og slett.

Jada, vi er fullstendig klar over situasjonen. Vi pedagoger innehar et yrke som nærmest er å regne som en diagnose. Dessuten kan vi ingenting, er late og udugelige, og kan ikke lære fra oss. I tillegg har vi altfor mange og lange ferier. Alt dette kjenner vi til og må leve med, og vi er blitt ganske så hardhudet etter hvert. Men av til går det over alle grenser, selv for oss og våre tålsomme kolleger. Når vi sitter igjen med følelsen av å bli behandlet som komplette idioter av bedrevitende politikere og skrivebordspedagoger, hvis virkelighetsfjernhet øker proporsjonalt med avstanden til disiplene og klasserommet. Som her forleden, i forbindelse med et avdelingsmøte. Det har nemlig kommet nye direktiver om fraværsføring. Jo da, det skal fortsatt føres fravær, ad elektronisk vei, via nettet, i SkoleArena. Men nå skal det åpnes for at et større antall fraværsdager under visse vilkår skal kunne strykes, visstnok etter diskusjon med den enkelte disippel. Dette kommer selvsagt i tillegg til

Joda, like sikkert som dopapir kommer tydeligvis årets høydepunkt for oss vgb'ere: Oppgraderingen! Forrige gang vgb var ute med dette stuntet, som de hadde frekkhetens nådegave nok til å kalle en oppgradering, viste det seg å være intet mindre enn en rasering! La oss håpe de har en litt heldigere hånd med jobben denne gangen. Inntil videre tar vi i bruk denne reservebloggen, og det er ikke umulig at vi kommer til å legge ut et og annet. Velkommen skal dere være!