Styringskåte byråkrater og detaljstyrte pedagoger

Jada, vi er fullstendig klar over situasjonen. Vi pedagoger innehar et yrke som nærmest er å regne som en diagnose. Dessuten kan vi ingenting, er late og udugelige, og kan ikke lære fra oss. I tillegg har vi altfor mange og lange ferier. Alt dette kjenner vi til og må leve med, og vi er blitt ganske så hardhudet etter hvert. Men av til går det over alle grenser, selv for oss og våre tålsomme kolleger. Når vi sitter igjen med følelsen av å bli behandlet som komplette idioter av bedrevitende politikere og skrivebordspedagoger, hvis virkelighetsfjernhet øker proporsjonalt med avstanden til disiplene og klasserommet.

Som her forleden, i forbindelse med et avdelingsmøte. Det har nemlig kommet nye direktiver om fraværsføring. Jo da, det skal fortsatt føres fravær, ad elektronisk vei, via nettet, i SkoleArena. Men nå skal det åpnes for at et større antall fraværsdager under visse vilkår skal kunne strykes, visstnok etter diskusjon med den enkelte disippel. Dette kommer selvsagt i tillegg til de andre fraværsdagsstrykegrunnene, som var der fra før. I tillegg skal disipler som har en del fravær i enkelttimer, kunne få dette omgjort til hele fraværsdager, eventuelt etter diskusjon med kontaktlærer. Det hele ble så svevende og utflytende at det til slutt ikke var noen som forstod systemet, knapt nok avdelingslederen selv. Disiplene skal til og med kunne gå inn i SkoleArena innen en viss frist, og ordne opp i dette selv. Hvis de husker det innen det er for sent, da. Her er det duket for mye gøyal diskusjon om fravær og fraværsføring, noe som fra før er et yndet tema. Ørkesløse diskusjoner, som tar tid, og som selvfølgelig vil ende med at pedagogen og skolen må gi etter. Disiplene har jo alle rettigheter på sin side, må vite. Men i dagens skole er jo systemer og detaljert dokumentasjon for dem minste ting som kjent viktigere enn fag og undervisning.

Og så har vi jo dette med vurdering. For nå skal det bli skikkelig ulovlig å gi såkalte graderte karakterer, som for eksempel 3+, 3/4 eller 4-. Dette gjelder i alle vurderingssituasjoner igjennom skoleåret, også på enkeltprøver. Alle karaktervurderinger skal nå gis hele og udelte. Men man kan visstnok fortsatt få lov til å antyde graderinger til elevene, sånn rent muntlig. Vi går ut ifra at dette kommer fra Utdanningsdirektoratet eller tilliggende myndigheter. Uansett virker denne formen for paragrafryttersk detaljstyringshysteri ganske så komisk i forhold til de utfordringene skoleverket står overfor. Vi tror heller ikke at dette har sin bakgrunn i sterke ønsker fra elevenes side. Dette illustrerer på en utmerket måte et styringskåt skolebyråkrati med bena solid plantet i løse luften, helt uten sans for det praktiske vurderingsarbeidet i skolen.

Dette virker latterlig, som et system som behandler høyt kvalifiserte pedagoger som om de skulle være sprellemenn. Og vi vil mer enn antyde at vi i vår praksis kan komme i skade for å gi komplett blaffen i dette idiotopplegget. Så får vi heller bli lovbrytere, alle sammen. Men nå er jo samfunnet fra før blitt såpass gjennomregulert at vi knapt kan gå på do uten å bryte minst 3 – 4 lover og direktiver.

Men det som egentlig bekymrer oss mest her, er at selve systemet som i høyt tempo og uavlatelig produserer dette åndssvake sprøytet. For faktum er at det sitter voksne, høyt utdannede og formodentlig tenkende mennesker rundt om på kontorene der ute, folk med familie, hus og bil, folk som dere der ute og overtegnede herremann, som faktisk sitter og klekker ut dette kvasipedagogiske nonsens. Det sitter faktisk godt betalte folk i viktige beslutningsposisjoner som produserer dette og liknende komplette tapersvada, som de forventer at det pedagogiske fotfolket der nede ikke bare skal iverksette, men endog ha nytte av. En nytte som er like konturløs som tåke i skoddeheimen. Og bak disse byråkratene sitter styrings- og reformkåte politikere, med konstant behov for utløsning. Og for å si det som det rett ut: Ejakulatet deres stinker!