Dag Eigil. Rett og slett.

illustrasjonsfoto Å gå til legen kan jo noen ganger være litt av en opplevelse, og det er vel gjerne slik at enkelte leger kan være mer pratsomme enn andre. Vi erindrer i så måte da en daværende kollega her ved Lærdommens høyborg ute ved fjorden, en lokal kjendis og på den tiden profilert lokalpolitiker, som i særdeles oppbrakt tilstand kom tilbake til skolen etter et legebesøk. Han var sjokkert, og måtte bare få det ut, høylydt, og ikke uten en viss detaljrikdom. Han hadde altså kommet inn til den etter sigende pene, kvinnelige legen, iført ulastelig dress med skjorte og slips. Etter en del ”faste poster”, hadde hun foreslått en kontroll av prostata, komplett med gummihanskekledd og velsmurt finger opp i ”ratata”. En noe flau og bleknende kollega måtte la ”storseilet” falle, og så var det ”bend over”, og inn med fingeren for en grundig kontroll. Legen var av den pratsomme sorten, og forsøkte så godt hun kunne å ufarliggjøre situasjonen med diverse hyggeprat om løst og fast. Det hadde

Jada, så var det vår tur. Her har den ene kjekke bloggeren etter den andre fått diverse problemer i etterkant av vgb-omleggingen, så nå også vi. Vi har nemlig fått beskjed om å verifisere vårt mobilnummer, men noen verifiseringskode kommer ikke. Så her sitter vi, da. Uten vår kjære vg-blogg. Vi taster litt her på reservebloggen sånn for ordens skyld, og håper at ting ordner seg. Vi begynner å lure: Har vi vært for krass, for frekk? Har noen der inne på vgb følt seg tråkket på de søte, små tærne sine av våre små skriverier? Eller er det rett og slett en feil, som blir rettet opp igjen så snart påsken blir overstått, og det blir hverdag igjen? Vel, tiden vil vise. Men vi må vel vedgå at vi ble både litt amper og frustrert. Akk ja.

Vi har, i likhet med diverse andre der ute, også lagt merke til at de fullstendig irrelevante linkene under innleggene plutselig har returnert. Og det må vedgås, på tross av at det er uverdig for en gentleman, at vi et par øyeblikk lot oss irritere en par smuler over dette, i den grad at vi lot en aldri så liten mishagsytring nedfelles i tekst i form av et vedlegg. Vi har likeledes notert oss at andre har reagert tilsvarende. Imidlertid har vi nå, i løpet av de timene som har gått, tenkt igjennom saken i lys av påskens budskap, slik veloppdragne og kultiverte mennesker skal gjøre. Og vi har funnet ut at vi skal være glade for å få oppleve linkenes retur, nettopp på 2. påskedag. For, kjære medbloggere og øvrige lesere, dette er et kraftig symbol, nærmest profetisk! For sannelig sier vi dere: Påskens budskap handler jo nettopp om Jesu død, og ikke minst, oppstandelse. Det er videre en utbredt oppfatning at vi nå befinner oss i de siste tider, hvilket utlagt vil si at det ikke er