Dag Eigil. Rett og slett.

Plakat ved pissoar: "Vennligst ikke kast sigarettsneiper i pissoaren!" Kommentar under: "Hvorfor ikke det?" Og under det igjen: "De er så jævla vonde å få fyr på igjen etterpå!" Og så avsluttende kommentar: "Ja, og så går man glipp av den gode tobakkssmaken!"

Skriveøvelse: Dersom dette oppsynet hadde vært en dårlig matrett, hadde det....... (fullfør setningen).

Det er august, og vi er for lengst tilbake i jobbhverdagen. Selv om været utenfor vårt vindu her er temmelig grått og trist, er det fortsatt sommer, i alle fall for en stakket stund. Vi kan nesten ikke forstå det, det var jo nettopp mai du fagre, milde og juni og juli og god og varm tur til Kreta, og alt var bare kos og ouzo og badeliv og fryd og gammen. Reisevesken står imidlertid fortsatt her i rommet, av en eller annen grunn, som om intet var skjedd, og minnes bedre tider. I skrivende stund og på sittende rau har hverdagskverna tatt tak i vår mentale krave og bukselinning og kastet oss inn i diverse mer eller mindre stormende klasserom. Vel, stort sett rolige, sådanne. Det er sommer, men det pedagogiske seletøyet er tatt på. Den fine tiden er snart forbi, og nå venter høst og horisontalt vestlandspøsregn langt inn i sjela. For å gjøre tristessen fullkommen, er vi attpåtil inne i det som i kirkeårssammenheng omtales som ”det festløse halvår”. Utenom søndagene er det ingen rød

Følgende herlige tekst er en reaksjon fra en frustrert kollega, som ikke liker de siste tiders skolereformer.... :-) Dette opplegget virker Åndsvakt og vil stjele mye tid fra undervisningen! Når elevene går ut fra TF så vil de utvilsomt ligge på flyndrestadiet faglig sett! Hvilke grønnskollinger (les idioter) er det som er ansvarlig for makkverket (sandkasseopplegget)! Skal ikke elevene lære noe faglig lenger? Jeg kan nevne at jeg rekker kun 1 prøve med XXX 3 elever (samt 1 prosjektoppgave og 3 elevøvelser) på grunn av et komprimert modulopplegg! Hvordan i H------- skal jeg kunne redusere tiden som går med til ”prøver”. Er prøver også blitt betydningsløse i geni opplegget (er prøver ikke lenger en grei måte å sjekke evnen til å akkumulere, memorere og reprodusere kunnskaper? Er vi på full vei inn i den kunnskapsløse skole! Skolen og opplæring er for viktig til at politikere med skylapper og politisk ideologier skal få leke med den!

Vel, så sitter vi her på jobben, og vet at det er siste arbeidsdag før en velfortjent sommerferie, også for oss lektorer. Ikke det at vi skal reise vekk sånn umiddelbart, men endelig er utsikten til noen ukers frihet så nær at vi nærmest kan lukte og smake den, etter måneder og uker med full innsats. Smilende og muntre elev- og studentfjes i korridorene, ha det godt, og takk for et fint skoleår! På en dag som denne kan det også luktes og smakes at det snart blir servert smørbrød og kaker, en vanlig tradisjon ved slike anledninger. Og så blir det prat om året som har gått, og velmente ønsker om en god og helsebringende ferie, med tilbørlig lading av de berømmelige batteriene. Og det trenger vi. Reisemålet i år? to uker på Kreta. Såkalt "kjedelig ferie", noe det selvsagt ikke på noe vis trenger å bli. Men vi sitter her med følelsen av at året i grunnen har gått fort, faktisk påfallende fort. Det føles kanskje ikke akkurat slik mens vi er midt oppe i hverdagsstrevet, og for den

Hei og hopp! Vi prøver å legge ut noen bilder fra Island. Her har vi et bilde av Alltinget, undertegnede i selskap med et utvalg av sine kjære kolleger, samt Domkirken i Reykjavik, diskret bar noen flaggstenger.

- Kjære, tror du at Paven kan regnes som et seksuelt aktivt vesen? Vår hustru - velsigne henne, vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - kom plutselig med et av sine lyse innfall. - Nei, kjære, jeg tror i grunnen ikke det. Et menneskelig vesen, ja, men neppe et seksuelt aktivt sådan. Men vi ble sittende og stusse litt over dette noe overraskende spørsmålet. Sannelig ikke godt å si, det der. Paven er jo Guds stedfortreder på Jorden, og dessuten øverste romersk-katolske geistlige, og der i gården er det som kjent den ugifte og seksuelt avholdende stand som gjelder. Også kjent som sølibatet. Det er følgelig all grunn til å gå ut fra at Paven sover alene, for den del med hendene oppå dynen. Men på den annen side har det jo alltid blitt snakket om hvordan hvordan driftene fra tid til annen har tatt overhånd, også for den katolske kirkes prester og prelater. Om munker og nonner i frisk utfoldelse, om uønskede og uforklarlige graviditerer, og om katolske prester som har tuklet m

I egenskap av fotballhater er det en glede å kunne dele følgende tekst med vår medmennesker. Enjoy! Fotballidioter I kveld er det landskamp, sa en kompis. Ja vel? I hva, svarte jeg? Fotball. Spiller du dum, eller? Vel, nå er faktisk denne lærballen like interessant som dekkdybden til en Lada som skal over fjellet i vinter. Med andre ord; hvem bryr seg? Ja endelig er kampen i gang. Dette har vi ventet spent på i hele dag. Man har gått med en ubeskrivelig følelse i magen hele uken. Det er tross alt landskamp i dag. ”Vi” spiller mot Moldova. Het det ikke Moldovia før? Uansett; det er en av verdens lavest betalt land å jobbe i. Jeg fikk med meg at lønna lå på rundt 2-300 kroner. I måneden! Ja da bør man bli fotballspiller fortest mulig. En sjanse for livet spør du meg. Drit i snekkerjobben og all muring der hjemme. Å bygge opp landet etter Russlands jerngrep kan andre ta seg av. Det er fotball som gjelder. Dessuten er jo sjansen for å bli proff ca. det samme som å vinne i Lotto tre ganger

Plutselig slår det oss: Vi er sannelig snille og rolige her i landet. I alle fall de fleste av oss. Vi alminnelige hverdagsinnbyggere her i oljelandet og det forhenværende vinterlandet er i grunnen ualminnelig siviliserte og pyntelige. Vi går stille og rolig gjennom livet, og trør forsiktig vannet i vår norgeshverdagslige andedam, skjøtter vår jobb og vårt hjem, betaler vår skatt med penger og mer eller mindre glede, og klapper våre hjerters utkårne, og i noen tilfeller også katten, kjærlig på pelsen. Men hva gjør vi hvis det skjer noe der ute i andedammen, noe som opptar oss, noe som opprører oss langt inn i det som måtte finnes av sjel? Joda, da tar vi den helt ut, og går i fakkeltog! Denne ytterst siviliserte handlingen er noe vi tyr til i situasjoner preget av rettferdig harme, når sjokkeres av samfunnets voldelighet og verdienes forfall, når vi VIRKELIG føler oss tråkket på. Selvsagt etter grundig, forutgående planlegging og korrekt søknad til politiet. En særdeles kraftig

I en av våre boulevardaviser har vi kunnet lese at en kjendis ble tauet inn av politiet etter at han ble fersket i å onanere, og det på selveste Torgallmenningen i Bergen. Selv påstod han visstnok at han bare var i ferd med å urinere. Bevares. Tenk å være så høyt oppe i kjendishierarkiet at man knapt kan onanere en skvett på offentlig sted, uten at det blir førstesidestoff. Men så kan det jo hende at kjendisen bare var i ferd med å "leve drømmen", som det heter, eller så har han bare har en merkelig måte å ona... eh, urinere på. Ikke godt å vite, det der. I alle fall ikke på offentlig sted. Men så er det noe spesielt med kjendiser, da. Noe helt annet er det med oss mer hverdagsgrå individer. Grunnet vår manglende kjendisstatus kan vi sikkert tilate oss litt av hvert. Midt i vår overflod av anonymitet kunne vi formodentlig spradet splitter pine naken hvor det enn måtte være, uten at noen så mye som ville løftet på et øyenbryn en gang. Eventuelt uten annen påkledning

"Se, der borte sitter sannelig Jesus"! Vår hustru - velsigne henne - løftet noe overrasket blikket, fulgte vår pekende finger, og sannelig, der satt han. Den moderne Jesus het ikke Kristus til etternavn, han het Martinez, Jesus Martinez. Dagens Jesus hadde også et yrke. Han var lydtekniker paa Ballermanns Bierstube i Playa de Palma, et sted med høy gemutlichkeitsfaktor und halbmeterlange Knackwurste, komplett mit Brot und Sauerkraut dabei. Akkurat denne dagen var Jesus lydmann for firemannsbandet The Four Tops, kjekke, sorte, amerikanske menn med gode stemmer og kjappe danseføtter, som framførte svisker fra motown-sjangeren fra 60-tallet und so weiter. Ganske god underholdning mens ølet rant ned i varmen, ikke minst da de sorte med afrohår forsøkte å få øyekontakt med noe av de tyske turistene foran scenen. Uten det hele store hellet. Etter en stund tok de en liten pause, og det var da vi fikk vite at lydmann Jesus satt midt iblant oss. Vår hustru - velsigne henne - v

Det hender ender og då at eg får det føre meg. Eg, stakkars elendige pedagog, har kontorplass på den galne sida av skulebygningen. Den er i grunnen heilt utan utsikt til det pulserande livet - når ein ser vekk frå nokre skitne arbeidsfolk - den sida som vender ut mot ei industritomt. Nei, det er ikkje den heilt store utsikta, og slik som tilhøva no ein gong er, så har det ikke vore aktuelt med kontorplass på den rette sida av bygningen. Så ein får heller drøyma seg til korleis det er retning av sjøsida, eller parkeringsplassen og det pulserande livet der, eller rett og slett gå ut! Og ute kan det jo vera så mangt vent å sjå på vårparten, når sola tek til å varma i bakkane, folk set seg ned og røder saman, og saftane stig i alle kroppar, både dei med og dei utan røter. Alle vil helsa solvarmen velkommen, slik det høver seg om våren. Og det blir sol og glede og sosialt samrøre. Og så sit eg her inne saman med nokre andre nedstøva pedagogar, på den galne sida av skolebygningen, og