Dag Eigil. Rett og slett.

Slik vi opplever situasjonen, må man som pedagog ha relativt sterke nerver dersom man skal ha undervisning i auditoriet. Grunnen til dette er at i 99,9 % av tilfellene blir det reneste sirkus når man med klassen foran seg skal gå i gang med å bruke de teknologiske herlighetene som her presumptivt skal være tilgjengelige. Sirkus av pinligste karakter. Ufrivillig klovnesirkus, med seg selv i hovedrollen. Ting fungerer nemlig aldri der inne. ALDRI! Murphy's lov praktiseres her i fullformat og widescreen. Det er alltid et eller annet "bare-bare" som svikter. Som at man bare får fram bilde, men ikke lyd ved avspilling av DVD, for eksempel. Eller motsatt. Alltid noe som bare ikke funker. Hvilket for vårt vedkommende har avstedkommet at det ikke lenger er snakk om DVD, men snarere "DeVaDE". Tilbake til klasserommet, gutter og jenter, og fram med bøkene. Det blir ingen film i dag! Ting funker nemlig bare ikke. Skal man attpåtil prøve seg på noe så vågalt som

Hallo! Vi fikk sånn lyst til å berette om en selsom opplevelse vi forleden hadde i banken, nærmere bestemt SpareBank1 SR-Bank, hovedkontoret. Som et etter måten moderne menneske som bruker både kort og elektroniske banktjenester, er det ikke så ofte vi har behov for å få utført den typen banktjenester som krever personlig oppmøte. Men det forekommer. Sånn en gang i blant. Før ferier for eksempel, når vi har behov for å kjøpe en smule utenlandsk valuta. Eller som forleden, da vi som representant for den skolen vi jobber ved, skulle betale inn et kontantbeløp på kr. 25 200,- i etterkant av Operasjon Dagsverk, en ærend vi har forrettet i SR-Banks diverse kontorer ved diverse anledninger tidligere. Det har vanligvis gått helt greit. Litt kjedelig, kanskje, litt venting og maskinell telling av penger, men til slutt har man da stått der med den saliggjørende, stemplede girokvitteringen i hånden, selve bekreftelsen på at Dagsverk-jobben er gjort for i år, klar til å sendes inn til Opera