Penger er ikke alt, spesielt ikke i banken.
Hallo!
Vi fikk sånn lyst til å berette om en selsom opplevelse vi forleden hadde i banken, nærmere bestemt SpareBank1 SR-Bank, hovedkontoret. Som et etter måten moderne menneske som bruker både kort og elektroniske banktjenester, er det ikke så ofte vi har behov for å få utført den typen banktjenester som krever personlig oppmøte. Men det forekommer. Sånn en gang i blant. Før ferier for eksempel, når vi har behov for å kjøpe en smule utenlandsk valuta. Eller som forleden, da vi som representant for den skolen vi jobber ved, skulle betale inn et kontantbeløp på kr. 25 200,- i etterkant av Operasjon Dagsverk, en ærend vi har forrettet i SR-Banks diverse kontorer ved diverse anledninger tidligere. Det har vanligvis gått helt greit. Litt kjedelig, kanskje, litt venting og maskinell telling av penger, men til slutt har man da stått der med den saliggjørende, stemplede girokvitteringen i hånden, selve bekreftelsen på at Dagsverk-jobben er gjort for i år, klar til å sendes inn til Operasjon Dagsverks hovedkontor. Men i år ble det litt annerledes, på en måte.
Vi ankom altså SR-bank, og trakk vår kølapp. Betaling av regninger, sette inn og ta ut penger. En vanlig, streit kassetjeneste. Venting, ikke noe unormalt i det. Pling, det ble vår tur, og vi spaserte bort til kassen. En hyggelig og smilende ung dame bak kassen. ”God dag, vi skulle bare betale inn dette kontantbeløpet via giro til Operasjon Dagsverk. Pengene må telles. Kan du ordne det?” Vi viste fram giroblankett og brun pose med kontanter. Den unge og serviceinnstilte damen sendte oss et usikkert blikk. ”Unnskyld….kontantbeløp? Penger? Giroinnbetaling? Vel…” Damen vekslet usikre blikk med den serviceinnstilte og usikkert smilende herren som betjente kassen ved siden av, like overrasket som om jeg akkurat hadde kommet med et uhørt og obskønt forslag, en helt sprø forespørsel. Dette med giro og kontant innbetaling var tydeligvis ikke noe de var borti sånn til daglig. Vi la merke til et lite skilt damen hadde på blusen: ”Under opplæring”. OK. Ja vel, greit det. Det er ikke så lett å vite allslags sånt på stående fot. Vi ble bedt om å gjenta vårt ærend for kassemannen. Hvilket ble gjort. ”Kontantbeløp, sier du? Er det mynter oppi posen også?” ”Ja, det er vel noen mynter også, men mest sedler. Vi har hatt Operasjon Dagsverk ved vår skole, og de fleste elevene kommer med kontant betaling.” ”Jasså”, sa kassemannen med et usikkert smil, ” mynter også? Og hva var det du skulle gjøre, betale inn kontant via giro? Hmmm. Har du konto her i banken, kanskje? Har du kort, bankkort?” Vi svarte bekreftende på begge disse spørsmålene. ”Men dette gjelder faktisk ikke min konto, mitt kort eller mine penger, jeg skal jo betale inn et beløp kontant.” Men kassemannen fortsatte ufortrødent: ”Har du kort? Har du MYNTER med deg i posen? Nei, det er nok best at du snakker med den damen borti der, borte ved mynt-tellemaskinen. Se, der kommer hun, ha det bra!” Mynttellemaskindamen nærmet seg. Vi fikk plutselig en følelse av at vi hadde havnet borti et ”skjult kamera”-opplegg. Det var imidlertid ikke skjult kamera, men ramme alvor, en vanlig hverdag i presumptivt serviceinnstilte SR-bank.
”Hallo”, sa mynttellemaskindamen”, har du konto og kort her i banken? Bli med bort til mynttellemaskinen, så skal det gå så greit, så. Sett inn kortet ditt her, og tast koden din.” -”Ja, men jeg skal faktisk ikke sette disse myntene inn på min egen konto, jeg skal derimot betale inn hele beløpet, kontant, sedler, mynter, the lot, til Operasjon Dagsverk. Her er giroblanketten.” Men det nyttet ikke. Damen fortsatte med myntene. ”Så taster vi inn det kontonummeret som står på giroblanketten din, og så….heisannn, det gikk ikke. Selvfølgelig ikke, dette er jo ikke en SR-bankkonto!” Aha. Damen begynte å skjønne et og annet. ”Ikke en SR-bankkonto, nei…og hva med disse sedlene? Hele beløpet skal jo betales inn til Operasjon Dagsverk! Det er ellers grunn til å spørre hva det egentlig er som foregår her, dette begynner jo å ta helt av. Er det mulig å få utført denne banktjenesten her, eller må jeg gå et annet sted?” Vi begynte etter hvert å bli en smule irritert. ”Vel, men da må du i alle fall ikke gå til Fokus Bank, for der tar de ikke imot kontanter I DET HELE TATT! Der er det kun kontanter i minibanken!”
Så kom det plutselig et forklarelsens lys over ansiktet hennes. ”Hva, skal du betale inn kontant? Kom her bort til kassen, så skal vi ordne det.” Borte ved kassen var det seddeltellemaskin, og ved forente anstrengelser og utbretting av samtlige av sedlenes krøller, bretter og rynker greide vi til slutt å få talt opp beløpet. Og de berømmelige myntene? De talte vi opp for hånd. Det var for øvrig ikke så mange. Til slutt var vi faktisk i mål, og lett til sinns kunne vi spasere ut i høstværet, med girokvitteringen i veska og en erfaring rikere.
Konklusjon: Kontanter og innbetalingsblanketter, det er i sannhet ikke hverdagskost, selv i SR-bank, og kunder er noen merkelige vesener. Men penger er som kjent ikke alt.
Ha en fortsatt fin og ïnnbringende dag, og god bedring!
Vi fikk sånn lyst til å berette om en selsom opplevelse vi forleden hadde i banken, nærmere bestemt SpareBank1 SR-Bank, hovedkontoret. Som et etter måten moderne menneske som bruker både kort og elektroniske banktjenester, er det ikke så ofte vi har behov for å få utført den typen banktjenester som krever personlig oppmøte. Men det forekommer. Sånn en gang i blant. Før ferier for eksempel, når vi har behov for å kjøpe en smule utenlandsk valuta. Eller som forleden, da vi som representant for den skolen vi jobber ved, skulle betale inn et kontantbeløp på kr. 25 200,- i etterkant av Operasjon Dagsverk, en ærend vi har forrettet i SR-Banks diverse kontorer ved diverse anledninger tidligere. Det har vanligvis gått helt greit. Litt kjedelig, kanskje, litt venting og maskinell telling av penger, men til slutt har man da stått der med den saliggjørende, stemplede girokvitteringen i hånden, selve bekreftelsen på at Dagsverk-jobben er gjort for i år, klar til å sendes inn til Operasjon Dagsverks hovedkontor. Men i år ble det litt annerledes, på en måte.
Vi ankom altså SR-bank, og trakk vår kølapp. Betaling av regninger, sette inn og ta ut penger. En vanlig, streit kassetjeneste. Venting, ikke noe unormalt i det. Pling, det ble vår tur, og vi spaserte bort til kassen. En hyggelig og smilende ung dame bak kassen. ”God dag, vi skulle bare betale inn dette kontantbeløpet via giro til Operasjon Dagsverk. Pengene må telles. Kan du ordne det?” Vi viste fram giroblankett og brun pose med kontanter. Den unge og serviceinnstilte damen sendte oss et usikkert blikk. ”Unnskyld….kontantbeløp? Penger? Giroinnbetaling? Vel…” Damen vekslet usikre blikk med den serviceinnstilte og usikkert smilende herren som betjente kassen ved siden av, like overrasket som om jeg akkurat hadde kommet med et uhørt og obskønt forslag, en helt sprø forespørsel. Dette med giro og kontant innbetaling var tydeligvis ikke noe de var borti sånn til daglig. Vi la merke til et lite skilt damen hadde på blusen: ”Under opplæring”. OK. Ja vel, greit det. Det er ikke så lett å vite allslags sånt på stående fot. Vi ble bedt om å gjenta vårt ærend for kassemannen. Hvilket ble gjort. ”Kontantbeløp, sier du? Er det mynter oppi posen også?” ”Ja, det er vel noen mynter også, men mest sedler. Vi har hatt Operasjon Dagsverk ved vår skole, og de fleste elevene kommer med kontant betaling.” ”Jasså”, sa kassemannen med et usikkert smil, ” mynter også? Og hva var det du skulle gjøre, betale inn kontant via giro? Hmmm. Har du konto her i banken, kanskje? Har du kort, bankkort?” Vi svarte bekreftende på begge disse spørsmålene. ”Men dette gjelder faktisk ikke min konto, mitt kort eller mine penger, jeg skal jo betale inn et beløp kontant.” Men kassemannen fortsatte ufortrødent: ”Har du kort? Har du MYNTER med deg i posen? Nei, det er nok best at du snakker med den damen borti der, borte ved mynt-tellemaskinen. Se, der kommer hun, ha det bra!” Mynttellemaskindamen nærmet seg. Vi fikk plutselig en følelse av at vi hadde havnet borti et ”skjult kamera”-opplegg. Det var imidlertid ikke skjult kamera, men ramme alvor, en vanlig hverdag i presumptivt serviceinnstilte SR-bank.
”Hallo”, sa mynttellemaskindamen”, har du konto og kort her i banken? Bli med bort til mynttellemaskinen, så skal det gå så greit, så. Sett inn kortet ditt her, og tast koden din.” -”Ja, men jeg skal faktisk ikke sette disse myntene inn på min egen konto, jeg skal derimot betale inn hele beløpet, kontant, sedler, mynter, the lot, til Operasjon Dagsverk. Her er giroblanketten.” Men det nyttet ikke. Damen fortsatte med myntene. ”Så taster vi inn det kontonummeret som står på giroblanketten din, og så….heisannn, det gikk ikke. Selvfølgelig ikke, dette er jo ikke en SR-bankkonto!” Aha. Damen begynte å skjønne et og annet. ”Ikke en SR-bankkonto, nei…og hva med disse sedlene? Hele beløpet skal jo betales inn til Operasjon Dagsverk! Det er ellers grunn til å spørre hva det egentlig er som foregår her, dette begynner jo å ta helt av. Er det mulig å få utført denne banktjenesten her, eller må jeg gå et annet sted?” Vi begynte etter hvert å bli en smule irritert. ”Vel, men da må du i alle fall ikke gå til Fokus Bank, for der tar de ikke imot kontanter I DET HELE TATT! Der er det kun kontanter i minibanken!”
Så kom det plutselig et forklarelsens lys over ansiktet hennes. ”Hva, skal du betale inn kontant? Kom her bort til kassen, så skal vi ordne det.” Borte ved kassen var det seddeltellemaskin, og ved forente anstrengelser og utbretting av samtlige av sedlenes krøller, bretter og rynker greide vi til slutt å få talt opp beløpet. Og de berømmelige myntene? De talte vi opp for hånd. Det var for øvrig ikke så mange. Til slutt var vi faktisk i mål, og lett til sinns kunne vi spasere ut i høstværet, med girokvitteringen i veska og en erfaring rikere.
Konklusjon: Kontanter og innbetalingsblanketter, det er i sannhet ikke hverdagskost, selv i SR-bank, og kunder er noen merkelige vesener. Men penger er som kjent ikke alt.
Ha en fortsatt fin og ïnnbringende dag, og god bedring!
Kommentarer