Hurra for moderne tider i auditoriet - eller skal vi si Sirkusrommet?
Slik vi opplever situasjonen, må man som pedagog ha relativt sterke nerver dersom man skal ha undervisning i auditoriet. Grunnen til dette er at i 99,9 % av tilfellene blir det reneste sirkus når man med klassen foran seg skal gå i gang med å bruke de teknologiske herlighetene som her presumptivt skal være tilgjengelige. Sirkus av pinligste karakter. Ufrivillig klovnesirkus, med seg selv i hovedrollen. Ting fungerer nemlig aldri der inne. ALDRI! Murphy's lov praktiseres her i fullformat og widescreen. Det er alltid et eller annet "bare-bare" som svikter. Som at man bare får fram bilde, men ikke lyd ved avspilling av DVD, for eksempel. Eller motsatt. Alltid noe som bare ikke funker. Hvilket for vårt vedkommende har avstedkommet at det ikke lenger er snakk om DVD, men snarere "DeVaDE". Tilbake til klasserommet, gutter og jenter, og fram med bøkene. Det blir ingen film i dag! Ting funker nemlig bare ikke. Skal man attpåtil prøve seg på noe så vågalt som framvisning av en VHS, er nederlaget også garantert. Finner ikke ditt, finner ikke datt, can't find source, can't find signal, what have you, uansett hvilke knapper man trykker og vrir på. Når man ved tidligere anledninger har spurt deg til råds i slike saker har svaret vært at det er BARE ditt eller BARE datt, eller så mangler det kanskje en kabel, noe er det bare. Det er alltid en eller annen irriterende x-faktor som slår inn. Alltid. Uten unntak.
Om det bare er undertegnede som opplever det slik? Neppe. Vi tror det er ganske mange lærerkolleger som både titt og trått opplever noe tilsvarende, i de gode hensikters tjeneste. Det er i slike situasjoner man gjerne kan tale om at ”Kjødet er villig, men auditoriet skrøpelig”. Her forleden kunne vi glede oss over å se en erfaren kollega og rektor i fri dressur i Sirkusrommet, komplett med studenter i salen, eller var det kursdeltakere? Slips- og jakkefaktoren var jo rimelig høy. Vår kollega var tydeligvis ikke på vilkår i stand til å få i gang framvisningsutstyret, så rektor var tilkalt. Han kunne observeres i lett hektisk tilstand, snakkende, med mobilen til øret, og den andre armen inne i selve skapet, Sirkusrommets ”Heart of Darkness”, i full gang med forgjeves knotting og klikking. Kollegaen måtte visstnok gi opp hele opplegget. I alle fall måtte han gjøre noe annet. Skal ikke se vekk i fra at han måtte trå til med tavle og kritt, eller kanskje han måtte dramatisere? Samme dag hadde en annen lærer behov for å vise en VHS inne i Sirkusrommet. For å gjøre en lang historie kort, han måtte også gi opp, og kom ut gram i hu. Bare for å nevne et par eksempler. Vi tror ikke at de er de eneste, for å si det slik.
Hvor ille det enn måtte høres, dette er uholdbart. Vi vil derfor ta til orde for at det gjennomføres en skikkelig sjekke- og vedlikeholdsrunde på utstyret i Sirkusrommet, med det formål at det faktisk skal kunne brukes. Når vi kommer med en DVD, eller for den del en gammeldags VHS, skal utstyret kunne startes, og voila, som ved et under skal det framkomme både lyd og bilde, og det samtidig. Og lydene bør ikke være ens egne eder og forbannelser når en for n'te gang rasende og svettende står der etter å ha fått spolert sitt pedagogiske opplegg i påsyn av sine flirende disipler.
Ha en ellers pedagogisk riktig dag!
Dag Eigil
Pedagog og tidvis sirkusklovn
Om det bare er undertegnede som opplever det slik? Neppe. Vi tror det er ganske mange lærerkolleger som både titt og trått opplever noe tilsvarende, i de gode hensikters tjeneste. Det er i slike situasjoner man gjerne kan tale om at ”Kjødet er villig, men auditoriet skrøpelig”. Her forleden kunne vi glede oss over å se en erfaren kollega og rektor i fri dressur i Sirkusrommet, komplett med studenter i salen, eller var det kursdeltakere? Slips- og jakkefaktoren var jo rimelig høy. Vår kollega var tydeligvis ikke på vilkår i stand til å få i gang framvisningsutstyret, så rektor var tilkalt. Han kunne observeres i lett hektisk tilstand, snakkende, med mobilen til øret, og den andre armen inne i selve skapet, Sirkusrommets ”Heart of Darkness”, i full gang med forgjeves knotting og klikking. Kollegaen måtte visstnok gi opp hele opplegget. I alle fall måtte han gjøre noe annet. Skal ikke se vekk i fra at han måtte trå til med tavle og kritt, eller kanskje han måtte dramatisere? Samme dag hadde en annen lærer behov for å vise en VHS inne i Sirkusrommet. For å gjøre en lang historie kort, han måtte også gi opp, og kom ut gram i hu. Bare for å nevne et par eksempler. Vi tror ikke at de er de eneste, for å si det slik.
Hvor ille det enn måtte høres, dette er uholdbart. Vi vil derfor ta til orde for at det gjennomføres en skikkelig sjekke- og vedlikeholdsrunde på utstyret i Sirkusrommet, med det formål at det faktisk skal kunne brukes. Når vi kommer med en DVD, eller for den del en gammeldags VHS, skal utstyret kunne startes, og voila, som ved et under skal det framkomme både lyd og bilde, og det samtidig. Og lydene bør ikke være ens egne eder og forbannelser når en for n'te gang rasende og svettende står der etter å ha fått spolert sitt pedagogiske opplegg i påsyn av sine flirende disipler.
Ha en ellers pedagogisk riktig dag!
Dag Eigil
Pedagog og tidvis sirkusklovn
Kommentarer