Linkenes tilbakekomst er av profetisk karakter!

Vi har, i likhet med diverse andre der ute, også lagt merke til at de fullstendig irrelevante linkene under innleggene plutselig har returnert. Og det må vedgås, på tross av at det er uverdig for en gentleman, at vi et par øyeblikk lot oss irritere en par smuler over dette, i den grad at vi lot en aldri så liten mishagsytring nedfelles i tekst i form av et vedlegg. Vi har likeledes notert oss at andre har reagert tilsvarende.
Imidlertid har vi nå, i løpet av de timene som har gått, tenkt igjennom saken i lys av påskens budskap, slik veloppdragne og kultiverte mennesker skal gjøre. Og vi har funnet ut at vi skal være glade for å få oppleve linkenes retur, nettopp på 2. påskedag. For, kjære medbloggere og øvrige lesere, dette er et kraftig symbol, nærmest profetisk! For sannelig sier vi dere: Påskens budskap handler jo nettopp om Jesu død, og ikke minst, oppstandelse. Det er videre en utbredt oppfatning at vi nå befinner oss i de siste tider, hvilket utlagt vil si at det ikke er lenge til Dommens dag. Med andre ord: Jesus kommer snart! For i henhold til Den Hellige Skrift, så skal det i endetiden være mange tegn, og det skal være strid og uenighet og ufred, ja, til og med jordskjelv.
Og her på VGB, på selveste 2. påskedag, gjenoppstår linkene i all sin prakt! Ja, er ikke dette et tegn fra oven, så vet ikke vi. Halleluja! Det er de som hevder at linkene oppfattes som irrelevante og malplasserte. Dem om det. Budskapet er som kjent dårskap for de som ikke tror. Herrens og VGBs veier er som kjent uransakelige.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å ta på seg det pedagogiske seletøyet

Joda, vi har da kommet oss på jobben denne dagen også. Vi har stått opp fra vårt leie, sett morgenmørket i svartøyet på vår sedvanlige mandige måte, snakket pent og vennlig til vår hustru - velsigne henne - vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - , og kommet os av gårde til arbeidsplassen. Vi er jo en person med høy arbeidsmoral så vel som moral for øvrig, i alle fall til husbruk, og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Her er det intet slinger verken i valsen eller tangaen, så her sitter vi altså over rettebunkene og gjør vår jobb, til beste for våre disipler, skolen, samfunnet, oljeindustrien, Pensjonsfondet og fedrelandet for øvrig. Og Kongen, selvfølgelig. Og fordi vi må. Hadde det ikke vært for den der inntekten, er muligheten stor for at vi heller ikke hadde befunnet oss her, iført hengende i klokkestrengen iført vårt pedagogiske seletøy. Men en inntekt må vi jo ha, så vi må nok finne oss i å trå vannet i den pedagogiske andedammen enda en stund, behørig ifø
Les mer

Onanere eller urinere på offentlig sted - er det noe problem?

I en av våre boulevardaviser har vi kunnet lese at en kjendis ble tauet inn av politiet etter at han ble fersket i å onanere, og det på selveste Torgallmenningen i Bergen. Selv påstod han visstnok at han bare var i ferd med å urinere. Bevares. Tenk å være så høyt oppe i kjendishierarkiet at man knapt kan onanere en skvett på offentlig sted, uten at det blir førstesidestoff. Men så kan det jo hende at kjendisen bare var i ferd med å "leve drømmen", som det heter, eller så har han bare har en merkelig måte å ona... eh, urinere på. Ikke godt å vite, det der. I alle fall ikke på offentlig sted. Men så er det noe spesielt med kjendiser, da. Noe helt annet er det med oss mer hverdagsgrå individer. Grunnet vår manglende kjendisstatus kan vi sikkert tilate oss litt av hvert. Midt i vår overflod av anonymitet kunne vi formodentlig spradet splitter pine naken hvor det enn måtte være, uten at noen så mye som ville løftet på et øyenbryn en gang. Eventuelt uten annen påkledning
Les mer

Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann. En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far. På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”. Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet. Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?” Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.” Gutten: “Er de så treige? Skjønte de det ikke første gangen?”
Les mer