Dag Eigil: Endelig ferie. Kan det bli bedre?

Vel, så sitter vi her på jobben, og vet at det er siste arbeidsdag før en velfortjent sommerferie, også for oss lektorer. Ikke det at vi skal reise vekk sånn umiddelbart, men endelig er utsikten til noen ukers frihet så nær at vi nærmest kan lukte og smake den, etter måneder og uker med full innsats. Smilende og muntre elev- og studentfjes i korridorene, ha det godt, og takk for et fint skoleår! På en dag som denne kan det også luktes og smakes at det snart blir servert smørbrød og kaker, en vanlig tradisjon ved slike anledninger. Og så blir det prat om året som har gått, og velmente ønsker om en god og helsebringende ferie, med tilbørlig lading av de berømmelige batteriene. Og det trenger vi. Reisemålet i år? to uker på Kreta. Såkalt "kjedelig ferie", noe det selvsagt ikke på noe vis trenger å bli.
Men vi sitter her med følelsen av at året i grunnen har gått fort, faktisk påfallende fort. Det føles kanskje ikke akkurat slik mens vi er midt oppe i hverdagsstrevet, og for den del innspurten, men sånn på tampen framstår dette som litt skremmende. Og det minner oss om at tiden går. Det er rimelig stille her inne, og tid for rydding og ettertanke. Vekk med det papirrotet vi avgjort ikke vil få bruk for til høsten, og rydd plass for det som kommer. Utenfor arbeidsrommet er været grått og regnfullt, men dette lar vi ikke legge noen begrensninger på vårt gode humør. Vi ønsker de der ute en fortsatt herlig dag og snarlig helg, og, for de det gjelder, god ferie!