Dag Eigil: Noen ord om høytid

Det er august, og vi er for lengst tilbake i jobbhverdagen. Selv om været utenfor vårt vindu her er temmelig grått og trist, er det fortsatt sommer, i alle fall for en stakket stund. Vi kan nesten ikke forstå det, det var jo nettopp mai du fagre, milde og juni og juli og god og varm tur til Kreta, og alt var bare kos og ouzo og badeliv og fryd og gammen. Reisevesken står imidlertid fortsatt her i rommet, av en eller annen grunn, som om intet var skjedd, og minnes bedre tider. I skrivende stund og på sittende rau har hverdagskverna tatt tak i vår mentale krave og bukselinning og kastet oss inn i diverse mer eller mindre stormende klasserom. Vel, stort sett rolige, sådanne. Det er sommer, men det pedagogiske seletøyet er tatt på. Den fine tiden er snart forbi, og nå venter høst og horisontalt vestlandspøsregn langt inn i sjela. For å gjøre tristessen fullkommen, er vi attpåtil inne i det som i kirkeårssammenheng omtales som ”det festløse halvår”. Utenom søndagene er det ingen røde dager på kalenderen før Jul med din glede og Ti gleder seg Jerusalem. Traurige greier, ikke en sabla høytid på månedvis. Skjønt høytid og høytid. Egentlig har vi aldri forstått hva vi skal med alt dette j…. HØYET! Vi trodde i vårt enfold at høy og høytid er noe som hører sommeren og til dels høsten til. Men det er så rart med det, Basusjernet….eh, Jesusbarnet ble etter sigende lagt i en krybbe fylt med høy, og jul er jo en høytid, så det er nok en sammenheng likevel. Ha en høytidsstemt sensommerkveld!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å ta på seg det pedagogiske seletøyet

Joda, vi har da kommet oss på jobben denne dagen også. Vi har stått opp fra vårt leie, sett morgenmørket i svartøyet på vår sedvanlige mandige måte, snakket pent og vennlig til vår hustru - velsigne henne - vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - , og kommet os av gårde til arbeidsplassen. Vi er jo en person med høy arbeidsmoral så vel som moral for øvrig, i alle fall til husbruk, og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Her er det intet slinger verken i valsen eller tangaen, så her sitter vi altså over rettebunkene og gjør vår jobb, til beste for våre disipler, skolen, samfunnet, oljeindustrien, Pensjonsfondet og fedrelandet for øvrig. Og Kongen, selvfølgelig. Og fordi vi må. Hadde det ikke vært for den der inntekten, er muligheten stor for at vi heller ikke hadde befunnet oss her, iført hengende i klokkestrengen iført vårt pedagogiske seletøy. Men en inntekt må vi jo ha, så vi må nok finne oss i å trå vannet i den pedagogiske andedammen enda en stund, behørig ifø
Les mer

Onanere eller urinere på offentlig sted - er det noe problem?

I en av våre boulevardaviser har vi kunnet lese at en kjendis ble tauet inn av politiet etter at han ble fersket i å onanere, og det på selveste Torgallmenningen i Bergen. Selv påstod han visstnok at han bare var i ferd med å urinere. Bevares. Tenk å være så høyt oppe i kjendishierarkiet at man knapt kan onanere en skvett på offentlig sted, uten at det blir førstesidestoff. Men så kan det jo hende at kjendisen bare var i ferd med å "leve drømmen", som det heter, eller så har han bare har en merkelig måte å ona... eh, urinere på. Ikke godt å vite, det der. I alle fall ikke på offentlig sted. Men så er det noe spesielt med kjendiser, da. Noe helt annet er det med oss mer hverdagsgrå individer. Grunnet vår manglende kjendisstatus kan vi sikkert tilate oss litt av hvert. Midt i vår overflod av anonymitet kunne vi formodentlig spradet splitter pine naken hvor det enn måtte være, uten at noen så mye som ville løftet på et øyenbryn en gang. Eventuelt uten annen påkledning
Les mer

Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann. En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far. På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”. Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet. Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?” Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.” Gutten: “Er de så treige? Skjønte de det ikke første gangen?”
Les mer