Da vi møtte Jesus på Mallorca

"Se, der borte sitter sannelig Jesus"! Vår hustru - velsigne henne - løftet noe overrasket blikket, fulgte vår pekende finger, og sannelig, der satt han. Den moderne Jesus het ikke Kristus til etternavn, han het Martinez, Jesus Martinez. Dagens Jesus hadde også et yrke. Han var lydtekniker paa Ballermanns Bierstube i Playa de Palma, et sted med høy gemutlichkeitsfaktor und halbmeterlange Knackwurste, komplett mit Brot und Sauerkraut dabei. Akkurat denne dagen var Jesus lydmann for firemannsbandet The Four Tops, kjekke, sorte, amerikanske menn med gode stemmer og kjappe danseføtter, som framførte svisker fra motown-sjangeren fra 60-tallet und so weiter. Ganske god underholdning mens ølet rant ned i varmen, ikke minst da de sorte med afrohår forsøkte å få øyekontakt med noe av de tyske turistene foran scenen. Uten det hele store hellet. Etter en stund tok de en liten pause, og det var da vi fikk vite at lydmann Jesus satt midt iblant oss. Vår hustru - velsigne henne - var av den oppfatning at dette nok ikke var DEN Jesus, men bare en ganske vanlig mann. Det har hun muligens rett i, men hvem vet? Forrige gang han var frampå, vet vi jo hvordan det gikk. Korsvandring og fin utsikt over Golgata og greier. Denne gangen hadde man gitt ham jobb som lydmann, kanskje med mulighet til å utrette lydtekniske undere. Og lyden var grei, den.

Kanskje så vi ikke Jesus blant syndere og sikkert også noen ferierende tollere denne kvelden, men en Jesus var det i alle fall. Hvorvidt han fikk godt betalt for innsatsen vites ikke, men uansett, som en klok mann en gang uttalte; "Doing God´s work doesn´t pay much, but the fringe benefits are beyond this world".

Ha en fortsatt velvibrerende dag og uke!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å ta på seg det pedagogiske seletøyet

Joda, vi har da kommet oss på jobben denne dagen også. Vi har stått opp fra vårt leie, sett morgenmørket i svartøyet på vår sedvanlige mandige måte, snakket pent og vennlig til vår hustru - velsigne henne - vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - , og kommet os av gårde til arbeidsplassen. Vi er jo en person med høy arbeidsmoral så vel som moral for øvrig, i alle fall til husbruk, og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Her er det intet slinger verken i valsen eller tangaen, så her sitter vi altså over rettebunkene og gjør vår jobb, til beste for våre disipler, skolen, samfunnet, oljeindustrien, Pensjonsfondet og fedrelandet for øvrig. Og Kongen, selvfølgelig. Og fordi vi må. Hadde det ikke vært for den der inntekten, er muligheten stor for at vi heller ikke hadde befunnet oss her, iført hengende i klokkestrengen iført vårt pedagogiske seletøy. Men en inntekt må vi jo ha, så vi må nok finne oss i å trå vannet i den pedagogiske andedammen enda en stund, behørig ifø
Les mer

Onanere eller urinere på offentlig sted - er det noe problem?

I en av våre boulevardaviser har vi kunnet lese at en kjendis ble tauet inn av politiet etter at han ble fersket i å onanere, og det på selveste Torgallmenningen i Bergen. Selv påstod han visstnok at han bare var i ferd med å urinere. Bevares. Tenk å være så høyt oppe i kjendishierarkiet at man knapt kan onanere en skvett på offentlig sted, uten at det blir førstesidestoff. Men så kan det jo hende at kjendisen bare var i ferd med å "leve drømmen", som det heter, eller så har han bare har en merkelig måte å ona... eh, urinere på. Ikke godt å vite, det der. I alle fall ikke på offentlig sted. Men så er det noe spesielt med kjendiser, da. Noe helt annet er det med oss mer hverdagsgrå individer. Grunnet vår manglende kjendisstatus kan vi sikkert tilate oss litt av hvert. Midt i vår overflod av anonymitet kunne vi formodentlig spradet splitter pine naken hvor det enn måtte være, uten at noen så mye som ville løftet på et øyenbryn en gang. Eventuelt uten annen påkledning
Les mer

Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann. En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far. På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”. Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet. Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?” Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.” Gutten: “Er de så treige? Skjønte de det ikke første gangen?”
Les mer