Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann.

En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far. På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”. Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet.

Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?”

Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.”

Gutten: “Er de så treige? Skjønte de det ikke første gangen?”

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En lutefiskhaters bekjennelser

En ting kan vi med hånden på hjertet si: Lutefisk er noe dritt! For å si det rett ut: Lutefisk suger. Lutefisk er intet mindre enn motbydelig. Denne dissende, geleaktige fiskemassen, stokkfisk som rett og slett har vært kjemisk behandlet med kaustisk soda, serveres på disse tider med velbehag og stolthet, både på utsteder og privat. Med diverse tilbehør som kulinarisk alibi, det være seg fast eller flytende. Denne såkalte matretten er ikke bare avskyelig hva gjelder utseende og smak, den stinker også. Nå må folk for all del få lov til å servere hvilke uhumskheter de vil i privatsfæren, langt verre er det på spisesteder. Det har faktisk hendt at vi sammen med vår hustru - velsigne henne - har vært nødt til å forlate et bra bord på en ditto restaurant på grunn av lutefiskstanken. Lutefisk burde etter vårt syn være bannlyst fra samtlige spisesteder, på linje med røyking. Tenk så herlig det hadde vært dersom lutefisk-fakirene hadde vært forvist til uteområdet eller røyketeltet. Lutefisk og...
Les mer

Selv pedagoger kan være syke!

Noen av de mest observante av våre kolleger har muligens observert at vi ikke har vært å finne ved vår arbeidspult de siste par dagene. Nå er vi av natur både beskjeden og forsiktig og i det hele tatt lite synlig i landskapet, men det kan jo en sjelden gang i blant hende at vårt nærvær er både etterlyst og påkrevd. Som i inneværende uke, for eksempel. Vi kommer tilbake til dette. Men altså, til allmenn opplysning og ihukommelse: De siste par dagene har vi brukt til å bli ordentlig kjent med rompa vår, denne eiegode og for alle formål viktige kroppsdel som vi alle har et mer eller mindre godt forhold til. I en herværende morgenavis har man de siste dagene kunnet lese om sprettromper og opptrening av ditto, men i vårt tilfelle har det mer vært tale om sprutræv. Raufoss! Anus Niagarus med tilhørende vind og dragsug, med tilhørende kvalme, matthet og feber. Dette må vel sies å være en særdeles lite glamorøs tilstand, lite egnet til å kombinere med utøvelse av pedagogisk virksomhet og...
Les mer

Penger er ikke alt, spesielt ikke i banken.

Hallo! Vi fikk sånn lyst til å berette om en selsom opplevelse vi forleden hadde i banken, nærmere bestemt SpareBank1 SR-Bank, hovedkontoret. Som et etter måten moderne menneske som bruker både kort og elektroniske banktjenester, er det ikke så ofte vi har behov for å få utført den typen banktjenester som krever personlig oppmøte. Men det forekommer. Sånn en gang i blant. Før ferier for eksempel, når vi har behov for å kjøpe en smule utenlandsk valuta. Eller som forleden, da vi som representant for den skolen vi jobber ved, skulle betale inn et kontantbeløp på kr. 25 200,- i etterkant av Operasjon Dagsverk, en ærend vi har forrettet i SR-Banks diverse kontorer ved diverse anledninger tidligere. Det har vanligvis gått helt greit. Litt kjedelig, kanskje, litt venting og maskinell telling av penger, men til slutt har man da stått der med den saliggjørende, stemplede girokvitteringen i hånden, selve bekreftelsen på at Dagsverk-jobben er gjort for i år, klar til å sendes inn til Opera...
Les mer