Skremmende artikkel om overdreven tro på "det digitale grensesnitt
Videreformidler følgende skremmende tekst, skrevet av Svein Einar Bolstad, om overdreven tro på "det digitale grensesnitt" i den moderne skolehverdagen.
Eksamen uten troverdighet
En ny type skriftlig eksamen innføres nå i videregående skole. Engelsk er første fag ut. Neste år kommer andre fag etter. Det nye er at ALLE hjelpemidler er tillatt, unntatt kommunikasjon under eksamen. Elevene får vite eksamenstemaet dagen før. Da er det meningen at lærerne skal hjelpe dem med å tenke og finne frem til stoff som kan brukes dagen etterpå.
Også foreldre og andre kan hjelpe så mye de bare vil under forberedelsen. Man kan skrive ferdig ting man tror kan bli relevant på eksamensdagen. Hvis det passer, er det bare å kopiere det inn i besvarelsen. Elevene kan ta med seg både ordbøker, lærebøker, grammatikker, alle slags oppslagsverk, kopier, notater og egne datamaskiner fullspekket med alle tenkelige opplysninger og retteprogrammer for stavekontroll og grammatikk. Jeg har registrert at noen rektorer vil innskrenke elevenes rettigheter, men det har de ingen rett til.
Sensorene har ingen mulighet til å kontrollere om det de får til bedømming, er elevenes eget produkt eller avskrift/kopi/plagiat. De er nødt til å ta det innleverte for god fisk. Skolene har verken kunnskap eller utstyr til å hindre kommunikasjon under eksamen. Selv om sensorene finner ut at det meste er plagiat, er det ikke fusk, har myndighetene bestemt. Det er kun fusk hvis du tas på fersken i å kommunisere. Når elevene har levert, er de utenfor fare. For en moral!
Resultatet er en urettferdig eksamen uten troverdighet. Urettferdig fordi ikke alle har egen datamaskin, oppslagsverk eller foreldre som kan hjelpe eller kjøpe hjelp. Noen sitter med papir og penn; noen med alle tenkelige hjelpemidler. Alle elevene skal imidlertid bedømmes etter samme mal. Uten troverdighet fordi eksamen ikke måler elevenes kunnskaper og ferdigheter, men premierer dem som er flinke å klippe og lime. Uten troverdighet fordi universiteter og høyskoler ikke kan stole på resultatene. Norske vitnemål står lavt i kurs utenlands. Nå kan siste rest av tillit forsvinne.
Den nye eksamensordningen undergraver Kunnskapsløftet. Den forteller elevene at det viktigste ikke er å lære kunnskaper og ferdigheter, men å vite hvor man kan finne stoff. Den premierer de smarte, late skippertakselevene. Ordningen skuffer alle som trodde Kunnskapsløftet var seriøst ment. Med slike eksamener fremstår Kunnskapsløftet som en bløff.
Den nye eksamensordningen undergraver også eksamen som system. I Utdanningsdirektoratet sitter folk som er motstandere av eksamen, og som lenge har støttet den skolepolitikken som nå endelig begraves. Det kan se ut som de bruker sine muligheter til å gjøre eksamen så ubrukelig at neste naturlige skritt er å sløyfe den helt.
Kjære kunnskapsminister Øystein Djupedal. Du har gjort en flott jobb med Kunnskapsløftet. Vil du virkelig sitte passiv og se på at arbeidet ditt undergraves? La ikke Utdanningsdirektoratet få ødelegge nok en gang. De har prøvd seg før: i 2002 og 2003. Begge gangene endte i fiasko og tilbaketog.
----
Svein Einar Bolstad er Norsk Lektorlags fylkesleder i Hordaland. Innlegget stod for kort tid siden i Bergens Tidende.
Eksamen uten troverdighet
En ny type skriftlig eksamen innføres nå i videregående skole. Engelsk er første fag ut. Neste år kommer andre fag etter. Det nye er at ALLE hjelpemidler er tillatt, unntatt kommunikasjon under eksamen. Elevene får vite eksamenstemaet dagen før. Da er det meningen at lærerne skal hjelpe dem med å tenke og finne frem til stoff som kan brukes dagen etterpå.
Også foreldre og andre kan hjelpe så mye de bare vil under forberedelsen. Man kan skrive ferdig ting man tror kan bli relevant på eksamensdagen. Hvis det passer, er det bare å kopiere det inn i besvarelsen. Elevene kan ta med seg både ordbøker, lærebøker, grammatikker, alle slags oppslagsverk, kopier, notater og egne datamaskiner fullspekket med alle tenkelige opplysninger og retteprogrammer for stavekontroll og grammatikk. Jeg har registrert at noen rektorer vil innskrenke elevenes rettigheter, men det har de ingen rett til.
Sensorene har ingen mulighet til å kontrollere om det de får til bedømming, er elevenes eget produkt eller avskrift/kopi/plagiat. De er nødt til å ta det innleverte for god fisk. Skolene har verken kunnskap eller utstyr til å hindre kommunikasjon under eksamen. Selv om sensorene finner ut at det meste er plagiat, er det ikke fusk, har myndighetene bestemt. Det er kun fusk hvis du tas på fersken i å kommunisere. Når elevene har levert, er de utenfor fare. For en moral!
Resultatet er en urettferdig eksamen uten troverdighet. Urettferdig fordi ikke alle har egen datamaskin, oppslagsverk eller foreldre som kan hjelpe eller kjøpe hjelp. Noen sitter med papir og penn; noen med alle tenkelige hjelpemidler. Alle elevene skal imidlertid bedømmes etter samme mal. Uten troverdighet fordi eksamen ikke måler elevenes kunnskaper og ferdigheter, men premierer dem som er flinke å klippe og lime. Uten troverdighet fordi universiteter og høyskoler ikke kan stole på resultatene. Norske vitnemål står lavt i kurs utenlands. Nå kan siste rest av tillit forsvinne.
Den nye eksamensordningen undergraver Kunnskapsløftet. Den forteller elevene at det viktigste ikke er å lære kunnskaper og ferdigheter, men å vite hvor man kan finne stoff. Den premierer de smarte, late skippertakselevene. Ordningen skuffer alle som trodde Kunnskapsløftet var seriøst ment. Med slike eksamener fremstår Kunnskapsløftet som en bløff.
Den nye eksamensordningen undergraver også eksamen som system. I Utdanningsdirektoratet sitter folk som er motstandere av eksamen, og som lenge har støttet den skolepolitikken som nå endelig begraves. Det kan se ut som de bruker sine muligheter til å gjøre eksamen så ubrukelig at neste naturlige skritt er å sløyfe den helt.
Kjære kunnskapsminister Øystein Djupedal. Du har gjort en flott jobb med Kunnskapsløftet. Vil du virkelig sitte passiv og se på at arbeidet ditt undergraves? La ikke Utdanningsdirektoratet få ødelegge nok en gang. De har prøvd seg før: i 2002 og 2003. Begge gangene endte i fiasko og tilbaketog.
----
Svein Einar Bolstad er Norsk Lektorlags fylkesleder i Hordaland. Innlegget stod for kort tid siden i Bergens Tidende.
Kommentarer