En hjelpende hånd i støvets år?

Verden er merkelig. Her på torsdag forleden uke ble faderen sendt hjem fra sjukehuset etter en alvorlig infeksjon, til moderens tilsynelatende fortvilelse. Ikke bra, selvsagt. Faderen er etter hvert blitt en godt voksen mann. De var imidlertid blitt lovet besøk av hjemmesykepleier formiddag og ettermiddag, alt for lite, selvfølgelig, men dette kunne ikke iverksettes før tirsdag i uken etter. - Hva, så forferdelig, de KAAAAN da ikke behandle gamle og sjuke folk som har slitt et helt liv og vel så det i sine respektive ansikters sved og opplevd Krigen, komplett med tyskere og sild og poteter, og nå hadde behov for en smule hjelp og støtte fra samfunnet, og NÅ MÅTTE DE ALTSÅ VENTE HEEEEEEEELT TIL TIRSDAG og hvordan skal dette gå, og gubben skal til legen og allslags til stadighet og jeg med den gamle og utslitte ryggen min og fyogfyogneiogneioghjelpemegoppognedadvegger, for nå er det VIRKELIG galt her! Hvor blir det av en hjelpende hånd fra det offentlige når man endelig har bruk for den?

Hvordan det gikk da sannhetens øyeblikk nærmet seg tirsdag morgen? Joda, da hadde moderen ringt og avbestilt hele hjemmesykepleien! Man kan jo ikke ha noe slikt, vettu, stakkars gubben. De greide seg jo SEEEELVSAGT sjøl, slik "det hadde vøri i æille år". Nei, der skulle ikke en eneste pleier sette sine ben. Det var en avgjørelse hun var meget fornøyd med. Så da, så. Vel, hva skal man si? Vi deler ikke dette synet på saken, for å si det pent. Akk ja.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å ta på seg det pedagogiske seletøyet

Joda, vi har da kommet oss på jobben denne dagen også. Vi har stått opp fra vårt leie, sett morgenmørket i svartøyet på vår sedvanlige mandige måte, snakket pent og vennlig til vår hustru - velsigne henne - vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - , og kommet os av gårde til arbeidsplassen. Vi er jo en person med høy arbeidsmoral så vel som moral for øvrig, i alle fall til husbruk, og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Her er det intet slinger verken i valsen eller tangaen, så her sitter vi altså over rettebunkene og gjør vår jobb, til beste for våre disipler, skolen, samfunnet, oljeindustrien, Pensjonsfondet og fedrelandet for øvrig. Og Kongen, selvfølgelig. Og fordi vi må. Hadde det ikke vært for den der inntekten, er muligheten stor for at vi heller ikke hadde befunnet oss her, iført hengende i klokkestrengen iført vårt pedagogiske seletøy. Men en inntekt må vi jo ha, så vi må nok finne oss i å trå vannet i den pedagogiske andedammen enda en stund, behørig ifø
Les mer

Onanere eller urinere på offentlig sted - er det noe problem?

I en av våre boulevardaviser har vi kunnet lese at en kjendis ble tauet inn av politiet etter at han ble fersket i å onanere, og det på selveste Torgallmenningen i Bergen. Selv påstod han visstnok at han bare var i ferd med å urinere. Bevares. Tenk å være så høyt oppe i kjendishierarkiet at man knapt kan onanere en skvett på offentlig sted, uten at det blir førstesidestoff. Men så kan det jo hende at kjendisen bare var i ferd med å "leve drømmen", som det heter, eller så har han bare har en merkelig måte å ona... eh, urinere på. Ikke godt å vite, det der. I alle fall ikke på offentlig sted. Men så er det noe spesielt med kjendiser, da. Noe helt annet er det med oss mer hverdagsgrå individer. Grunnet vår manglende kjendisstatus kan vi sikkert tilate oss litt av hvert. Midt i vår overflod av anonymitet kunne vi formodentlig spradet splitter pine naken hvor det enn måtte være, uten at noen så mye som ville løftet på et øyenbryn en gang. Eventuelt uten annen påkledning
Les mer

Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann. En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far. På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”. Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet. Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?” Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.” Gutten: “Er de så treige? Skjønte de det ikke første gangen?”
Les mer