Kan skuebrød brukes som slankemiddel?

Som erfarne seilere på livets hav og alt det der, er det både mangt og meget å tenke over. For eksempel dette med skuebrød. Er det mulig at skuebrød kan fungere som et probat slankemiddel, sånn egentlig? Det kan jo ha noe for seg, og vi har jo alle et rimelig nært forhold til dette med brød i alle dets framtoninger. Ikke minst for oss som føler at i legger på oss bare vi går forbi et bakeri. For ikke å snakke om hvis vi går inn på bakeriet.

Men det var altså dette med skuebrød. Ikke bare får man brød at skue, man skal skue det også. Det må vel i siste instans være en funksjon av hvor mye skuebrød man skal skue, og hvor langt man skal skue det. Fra Stavanger til Sandnes, for eksempel. Eller helt til Kristiansand. Andre ganger kan det jo være tale om hvor langt inn man skal skue brødet, og hvor ofte. For de sprekeste kan vi jo vri litt på Fadervår: Sku i dag inn ditt daglige brød! Viktige greier, det der. Vi sikter selvfølgelig til stekeovnen. Man må jo skue brødene skikkelig godt inn i ovnen, hvis det skal bli et godt resultat. Det var vel ingen som fikk obskøne tanker her? Det er i så fall helt og holdent deres problem. Det er ikke bare å skue brødet, det må bakes, også. Man kan bare la deigen ligge der, da blir den jo sur. På den annen side har jo surdeig også sin misjon, sin funksjon. Det er så mangt her i verden. Mye brød som må skues. Sånn ett kan skuebrød helt sikkert være et effektivt slankemiddel. Men på den annen side, hvis skuebrødet blir liggende for lenge, blir det jo muggent. Skikkelig mugg med hår. Ulekkert. Men man skal som kjent ikke skue brødet på hårene!

Vi ønsker alle en velfungerende dag og uke, i håp om at dere fortsatt kommer dere opp av sengen ved egen hjelp, klare til å sette i gang med å skue inn brødet. I stekeovnen, naturligvis. Selvbakt er som kjent velsmakt. Og henfall for all del ikke til navlebeskuelse!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å ta på seg det pedagogiske seletøyet

Joda, vi har da kommet oss på jobben denne dagen også. Vi har stått opp fra vårt leie, sett morgenmørket i svartøyet på vår sedvanlige mandige måte, snakket pent og vennlig til vår hustru - velsigne henne - vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - , og kommet os av gårde til arbeidsplassen. Vi er jo en person med høy arbeidsmoral så vel som moral for øvrig, i alle fall til husbruk, og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Her er det intet slinger verken i valsen eller tangaen, så her sitter vi altså over rettebunkene og gjør vår jobb, til beste for våre disipler, skolen, samfunnet, oljeindustrien, Pensjonsfondet og fedrelandet for øvrig. Og Kongen, selvfølgelig. Og fordi vi må. Hadde det ikke vært for den der inntekten, er muligheten stor for at vi heller ikke hadde befunnet oss her, iført hengende i klokkestrengen iført vårt pedagogiske seletøy. Men en inntekt må vi jo ha, så vi må nok finne oss i å trå vannet i den pedagogiske andedammen enda en stund, behørig ifø
Les mer

Onanere eller urinere på offentlig sted - er det noe problem?

I en av våre boulevardaviser har vi kunnet lese at en kjendis ble tauet inn av politiet etter at han ble fersket i å onanere, og det på selveste Torgallmenningen i Bergen. Selv påstod han visstnok at han bare var i ferd med å urinere. Bevares. Tenk å være så høyt oppe i kjendishierarkiet at man knapt kan onanere en skvett på offentlig sted, uten at det blir førstesidestoff. Men så kan det jo hende at kjendisen bare var i ferd med å "leve drømmen", som det heter, eller så har han bare har en merkelig måte å ona... eh, urinere på. Ikke godt å vite, det der. I alle fall ikke på offentlig sted. Men så er det noe spesielt med kjendiser, da. Noe helt annet er det med oss mer hverdagsgrå individer. Grunnet vår manglende kjendisstatus kan vi sikkert tilate oss litt av hvert. Midt i vår overflod av anonymitet kunne vi formodentlig spradet splitter pine naken hvor det enn måtte være, uten at noen så mye som ville løftet på et øyenbryn en gang. Eventuelt uten annen påkledning
Les mer

Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann. En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far. På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”. Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet. Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?” Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.” Gutten: “Er de så treige? Skjønte de det ikke første gangen?”
Les mer