Noen ord om briller, og det å være avhengig av dem.

A miste eller forlegge brillene er ikke noe gøy. Hvor flott er det da når man etter en tids famling rundt i skoddeheimen finner dem igjen. Normaltilstanden er gjenopprettet. Likevekten. Homeostasis. Som inkarnert brillebruker vil vi gjerne få skrive noen ord om dette med briller og deres grunnleggende betydning for livskvaliteten.

Det er jo så rart med det, man blir liksom vant med dem, på en måte. Det er liksom noe som mangler når de ikke er der. Som totalt hekta brillebruker har vi full forståelse for dette. Det blir plutselig så vanskelig å fokusere på de viktige tingene i livet, det eller dem som virkelig teller. Vår hustru - velsigne henne - vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - for eksempel. Når det dertil kommer at hun også bruker sterke briller, kan man jo bli rent poetisk av seg, og tenke at "nærast er du når du er borte". Nå finnes det jo situasjoner der det er vanskelig eller direkte utilrådelig å bruke briller. I dusjen, for eksempel. Eller om natten, eller i det hele tatt i sengerelaterte situasjoner, i alle fall vanligvis. Nå har det faktisk hendt at vi har våknet opp om morgenen med brillene på i alle fall sånn tilnærmelsesvis, men det må jo tolkes som et ærlig forsøk på å se drømmene bedre. Dette fenomenet opptrer gjerne i situasjoner der man også våkner med skoene på. Vi erindrer at vi en gang leste et engelsk dikt, skrevet av...nuvel, det har vi glemt, men here goes:
What if you dreamt? And what if, in your dream, you picked a beautiful flower? And what if you woke, and had the flower in you hand? Ah, what then....!
I virkeligheten er det jo enda bedre. Man drømmer kanskje at man har skoene på, og under over alle under, MAN HAR DEM VITTERLIG PÅ, OGSÅ! Det er jo helt fantastisk, knapt nok til å tro Og så oppdager man kanskje at at man også har brillene dandert sånn lett henslengt ut over ansiktet. Da må man virkelig ha sett mye den natten. Ja, det er i det hele tatt utrolig hva folk gjør i drømmeforskningens tjeneste, gjerne i forbindelse med julebordsesongen. Vi applauderer disse brave kvinner og menn, og håper at de ikke kommer i skade for å tråkke på brillene når de står opp. Vi kommer avslutningsvis i hu en aldri så liten blues-tekst som vi en gang hørte, og endog var med og framførte, om det å våkne om morgenen og knapt nok kunne se, kanskje brillene var på vidvanke, og den går omtrent som så:

Well, I woke up this morning and I found that I could hardly see....
Yeahh, I woke up this morning and I found that I could hardly see...you know...
So I scratched my ass wildly, but it did not help me! Oooh, aah, aaah, yeahh!
Ha en krystallklar og visuell dag!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å ta på seg det pedagogiske seletøyet

Joda, vi har da kommet oss på jobben denne dagen også. Vi har stått opp fra vårt leie, sett morgenmørket i svartøyet på vår sedvanlige mandige måte, snakket pent og vennlig til vår hustru - velsigne henne - vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - , og kommet os av gårde til arbeidsplassen. Vi er jo en person med høy arbeidsmoral så vel som moral for øvrig, i alle fall til husbruk, og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet. Her er det intet slinger verken i valsen eller tangaen, så her sitter vi altså over rettebunkene og gjør vår jobb, til beste for våre disipler, skolen, samfunnet, oljeindustrien, Pensjonsfondet og fedrelandet for øvrig. Og Kongen, selvfølgelig. Og fordi vi må. Hadde det ikke vært for den der inntekten, er muligheten stor for at vi heller ikke hadde befunnet oss her, iført hengende i klokkestrengen iført vårt pedagogiske seletøy. Men en inntekt må vi jo ha, så vi må nok finne oss i å trå vannet i den pedagogiske andedammen enda en stund, behørig ifø
Les mer

Onanere eller urinere på offentlig sted - er det noe problem?

I en av våre boulevardaviser har vi kunnet lese at en kjendis ble tauet inn av politiet etter at han ble fersket i å onanere, og det på selveste Torgallmenningen i Bergen. Selv påstod han visstnok at han bare var i ferd med å urinere. Bevares. Tenk å være så høyt oppe i kjendishierarkiet at man knapt kan onanere en skvett på offentlig sted, uten at det blir førstesidestoff. Men så kan det jo hende at kjendisen bare var i ferd med å "leve drømmen", som det heter, eller så har han bare har en merkelig måte å ona... eh, urinere på. Ikke godt å vite, det der. I alle fall ikke på offentlig sted. Men så er det noe spesielt med kjendiser, da. Noe helt annet er det med oss mer hverdagsgrå individer. Grunnet vår manglende kjendisstatus kan vi sikkert tilate oss litt av hvert. Midt i vår overflod av anonymitet kunne vi formodentlig spradet splitter pine naken hvor det enn måtte være, uten at noen så mye som ville løftet på et øyenbryn en gang. Eventuelt uten annen påkledning
Les mer

Hei, hei!

Vi hørte følgende sjarmerende lille historie her forleden, og siden vi hørte historien sånn “first hand”, er den sikkert sann. En guttunge sitter og se på tv sammen med sin far. På tv er det noen som hilser på hverandre, med muntre “Hei, hei”. Gutten nok litt på dette, og etter en stund kommer spørsmålet. Gutten: “Far, hvorfor sier de hei, hei?” Faren: “Nei, si det. De er glade, og hilser på hverandre med å si hei, hei.” Gutten: “Er de så treige? Skjønte de det ikke første gangen?”
Les mer