Hverdagen kan i sannhet ha sine fortredeligheter
Noe av det vi efterhånden har lært her i livet, er at hverdagen i sannhet kan ha sine fortredeligheter. Det var en av de der morgenene, for et par-tre år siden. Nettopp på denne årstiden, eller muligens i februar. Mørkt, vasskaldt og j..... var det i alle fall der ute da vi våknet, skikkelig dautrøtt, etter en forbausende dårlig natt. Eller våknet, det er er vel alt etter hva en legger i begrepet. Men vi eksisterte i alle fall, selv om vi på ingen måte så fram til diverse undervisningstimer framfor forsamlinger av kritiske disipler. Følgelig besluttet vi at vi skulle spasere til jobben denne møkkamorgenen, for således våken og forfrisket å entre klasserommet full av pepp.
Så vi gikk ut i den mørke gangen, iførte oss et par behagelige joggespasersko, og la trøstig i vei på den ca. 4,5 km lange spaserturen ut til lærdommens høyborg. Trallala, dette går så bra, pyttsan....og der, etter ca. halvgått distanse, glir vi på hålka, og faller så lang og tung vi er i sørpe, støv og dritt, riktig velter oss i det. Vi slår kneet skikkelig til blods, rumpestumpen får seg en støyt, og buksen blir skitten, hullete og spolert. Det er ikke fritt for at vi påkaller diverse eksistenser der vi ligger, men hva skal vi vel gjøre? Tiden går, og disiplene venter. Så vi reiser oss opp, plukker opp vesken og labber videre, gram i hu.
Men en ulykke kommer som kjent sjelden alene. Idet vi trer inn gjennom hoveddøren og inn i lyset, oppdager vi at vi i farten også har prestert å iføre oss to umake joggesko, og det i en særdeles synbar grad. En blå, og en med noe slags rødlig mønster. Fy flate.
Skulle vi ha diverse undervisningstimer den dagen, og dertil i forskjellige klasser? JA! Lo elevene og fagskolestudentene av den distre og uheldige lektoren? JA! Lo kollegene? JA! Skulle vi, i tillegg til undervisningen, delta på et møte i egenskap av tillitsvalgt, sammen med rektor og en alvorlig, fylkeskommunal delegasjon? JA! Lo de? JA! Var det mulig å komme seg hjemom og skifte i løpet av arbeidsdagen? NEI!
Om vi var spesielt høy i hatten, og følte oss vel med situasjonen? Vel, ikke spesielt. Men så er vi da en erfaren og profesjonell pedagog. Hva vi sa i klasserommet? Det er i slike situasjoner man må improvisere, men dere vet hvordan det er. Vi gjør i det hele tatt mye for for å underholde disiplene nu for tiden!
Så vi gikk ut i den mørke gangen, iførte oss et par behagelige joggespasersko, og la trøstig i vei på den ca. 4,5 km lange spaserturen ut til lærdommens høyborg. Trallala, dette går så bra, pyttsan....og der, etter ca. halvgått distanse, glir vi på hålka, og faller så lang og tung vi er i sørpe, støv og dritt, riktig velter oss i det. Vi slår kneet skikkelig til blods, rumpestumpen får seg en støyt, og buksen blir skitten, hullete og spolert. Det er ikke fritt for at vi påkaller diverse eksistenser der vi ligger, men hva skal vi vel gjøre? Tiden går, og disiplene venter. Så vi reiser oss opp, plukker opp vesken og labber videre, gram i hu.
Men en ulykke kommer som kjent sjelden alene. Idet vi trer inn gjennom hoveddøren og inn i lyset, oppdager vi at vi i farten også har prestert å iføre oss to umake joggesko, og det i en særdeles synbar grad. En blå, og en med noe slags rødlig mønster. Fy flate.
Skulle vi ha diverse undervisningstimer den dagen, og dertil i forskjellige klasser? JA! Lo elevene og fagskolestudentene av den distre og uheldige lektoren? JA! Lo kollegene? JA! Skulle vi, i tillegg til undervisningen, delta på et møte i egenskap av tillitsvalgt, sammen med rektor og en alvorlig, fylkeskommunal delegasjon? JA! Lo de? JA! Var det mulig å komme seg hjemom og skifte i løpet av arbeidsdagen? NEI!
Om vi var spesielt høy i hatten, og følte oss vel med situasjonen? Vel, ikke spesielt. Men så er vi da en erfaren og profesjonell pedagog. Hva vi sa i klasserommet? Det er i slike situasjoner man må improvisere, men dere vet hvordan det er. Vi gjør i det hele tatt mye for for å underholde disiplene nu for tiden!
Kommentarer
Det er godt at det går an å more andre.
Fin kveld på deg.
Ha en fortsatt herlig aften. :-)
Med nonsens mener jeg feks i dag; sitter med rimelig tungt regnskapsstoff, pausa er over, og foreleseren starter med å ta oss inn i c-vitaminets verden ;) Klart en må smile litt, når en får fullversjonen av handling mot influensa og kvakksalverhelbredelsen av kroppen - ja sånn midt i anordningsprinsippet eller no'!!
Vi har ellers opplevd festligheter som foreleser i fagskolen av typen lerret som faller ned, videoprosjektor som ikke funker, pc som ikke funker....mens studentene sitter der, og man ikke får gjort det grann fornuftig. Av og til redder man seg i land med rett og slett å begynne gammeldags forelesning, men så er det de der hjelpemidlene, da, vettu. Og så skriver vi så gudsjammerlig stygt på tavlen, må vite...! :-)
En fin dag altså, alt i alt :pp
Ellers venter vi på at vår hovedblogg skal komme skikkelig i gang igjen...
Man får øve seg litt på forskjellige steder, og vips er man oppgradert til habil blogger, også på nueva VGB!
Jeg har i hvert fall lagt deg til som blogger man gjerne leser på min andre wordpressblogg.
Ha en god lørdag!