På helbredelsesmøte med hemorrhoider
Hallo, og velkommen til vår smule reserveblogg. Som en begynnelse, og med Snåsamannens meritter i friskt minne, republiserer vi følgende lille minne fra virkeligheten den gang da..
Det hender jo fra tid til annen at det arrangeres forbønnsmøter, endog hele møteserier, av typen ”Halleluja- og helbredelse”. Vi har imidlertid aldri klart å mobilisere den helt store troen på slikt, og etter grundig sjelegransking har vi nå kommet fram til at vår mistro til det oventilstående muligens kan ha med preging fra tidlig barndom å gjøre. Så derfor, altså, følgende lille fortelling fra virkeligheten.
I vår formodentlig grønne barndom for mangfoldige år siden var nabofruen sterkt religiøs og grepet av Ånden, og gikk ofte på ”kristelige møder” i Betania. Der gikk hun sammen med en annen dame, likeledes grepet av Ånden. En gang var det en ukelang møteserie i Betania, med forbønn og helbredelse og gode greier, og disse to damene gikk på møter hver eneste kveld. En gang spurte de vårt moderlige opphav om ikke hun også kunne tenke seg å være med, men hun nektet blankt. ”Men de ber for folk hver kveld, og sannelig, de blir helbredet, og du med den der migrenen og ryggen din, hadde det ikke vært en ide?” Ikke planer! ”Du vet ikke hva du går glipp av”, sa damene. Og hver dag kom nabofruen på døra og fortale om hvor herlige møtene hadde vært, med liflige beskrivelser om hvordan folk hadde blitt helbredet der og da fra både det ene og det andre. Uten at det gjorde noe inntrykk. Moderen var sannelig ikke den som tok alt for god fisk. Inntil siste møtekvelden.
Nabofruen kom ned til oss som vanlig, og moderen spurte om hvordan det siste helbredelsesmøtet hadde vært. ”Å, forferdelig! AT DET GÅR AN! Der ber de om at Den Hellige Ånd måtte komme over dem, og at folk må komme fram til podiet for forbønn og helbredelse, og så kommer han der ekle NN fram. Og de spør om hva som var problemet, og så sier han høyt AT HAN HAR SÅNNE FORFERDELIGE HEMORRHOIDER! Og så må han bøye seg framover, slik at forbønnslederen kan legge sine hender på det vonde stedet, og be om helbredelse! Hele stemningen forsvant, det var som om Den Hellige Ånd forsvant rett ut av vinduet!” Og så gikk hun. Og vår tro på hallejujahelbredelsesforbønnsmøter ble aldri mer den samme. Eller kanskje heller: Aldri det den aldri har vært!
Stikkord: helbredet betania forferdelige forbønn hemorrhoider
Det hender jo fra tid til annen at det arrangeres forbønnsmøter, endog hele møteserier, av typen ”Halleluja- og helbredelse”. Vi har imidlertid aldri klart å mobilisere den helt store troen på slikt, og etter grundig sjelegransking har vi nå kommet fram til at vår mistro til det oventilstående muligens kan ha med preging fra tidlig barndom å gjøre. Så derfor, altså, følgende lille fortelling fra virkeligheten.
I vår formodentlig grønne barndom for mangfoldige år siden var nabofruen sterkt religiøs og grepet av Ånden, og gikk ofte på ”kristelige møder” i Betania. Der gikk hun sammen med en annen dame, likeledes grepet av Ånden. En gang var det en ukelang møteserie i Betania, med forbønn og helbredelse og gode greier, og disse to damene gikk på møter hver eneste kveld. En gang spurte de vårt moderlige opphav om ikke hun også kunne tenke seg å være med, men hun nektet blankt. ”Men de ber for folk hver kveld, og sannelig, de blir helbredet, og du med den der migrenen og ryggen din, hadde det ikke vært en ide?” Ikke planer! ”Du vet ikke hva du går glipp av”, sa damene. Og hver dag kom nabofruen på døra og fortale om hvor herlige møtene hadde vært, med liflige beskrivelser om hvordan folk hadde blitt helbredet der og da fra både det ene og det andre. Uten at det gjorde noe inntrykk. Moderen var sannelig ikke den som tok alt for god fisk. Inntil siste møtekvelden.
Nabofruen kom ned til oss som vanlig, og moderen spurte om hvordan det siste helbredelsesmøtet hadde vært. ”Å, forferdelig! AT DET GÅR AN! Der ber de om at Den Hellige Ånd måtte komme over dem, og at folk må komme fram til podiet for forbønn og helbredelse, og så kommer han der ekle NN fram. Og de spør om hva som var problemet, og så sier han høyt AT HAN HAR SÅNNE FORFERDELIGE HEMORRHOIDER! Og så må han bøye seg framover, slik at forbønnslederen kan legge sine hender på det vonde stedet, og be om helbredelse! Hele stemningen forsvant, det var som om Den Hellige Ånd forsvant rett ut av vinduet!” Og så gikk hun. Og vår tro på hallejujahelbredelsesforbønnsmøter ble aldri mer den samme. Eller kanskje heller: Aldri det den aldri har vært!
Stikkord: helbredet betania forferdelige forbønn hemorrhoider
Kommentarer
En av mine barndoms venner drømte helt fra barnehage alder om å bli lege. Det holdt hele veien opp til videregående. Da gikk det plutselig opp for henne hvor lite lekre mange sykdommer faktisk er. Da ble det jurist i stede. Hvorvidt det alltid er så lekkert er jeg likevel ikke helt sikker på.
.. om ikke det blir samme betydning, da? 8)
Ikke verst, altså :)